Menighetens nød

Menighetenes største nød i dag er ikke først og fremst mangel på lederere eller lederskapsundervisning. Det er heller ikke mangel på økonomiske ressurser eller sang og musikkrefter. Heller ikke er det ikke myndighetene sine rammebetingelser som lager problemer. Menighetens største problem og nød i dag er vår manglende brann for Jesus. Uten brann for Jesus kan lederne ikke lede menigheten på rett vei. Uten brann for Jesus blir det glissent i stolrekkene på menighetenes møter. Uten brann for Jesus blir det ingen nød for å nå ufrelste. Det blir følgelig ikke reell menighetsvekst. Uten brann for Jesus dør menigheten både åndelig og fysisk. Uten brann for Jesus blir det ingen nød for eget liv. Uten brann for Jesus blir kjærligheten kald i fellesskapet, og den går inn i et religiøst mønster som ikke fostrer disipler, med gjør mennesker religiøse.

Må Gud hjelpe oss alle til å søke Jesus av et oppriktig hjerte så han får stelle med oss og tenne oss i brann for han. Alle er vi kalt til å være i brann for Jesus. Det er kun det intime fellesskapet med han gir oss brann i hjertet. Emmaus-vandrerne fikk et møte med Jesus som tente en brann og som gav en vitnetrang:

Luk 24:32-35 Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss! Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem. Og disse sa: Herren er virkelig oppstått og er blitt sett av Simon! De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Frank Håvik