Våg å gå nær

En ting som preger vårt samfunn mer enn noen gang er upersonlighet. Mange ting som før var forbundet med personlig kontakt mennesker imellom blir i dag ivaretatt av tekniske innretninger. Jeg nevner et par eksempel som banktjenester og det å handle dagligvarer. Dataalderen gjør at vi snart kan styre det meste hjemmefra med modem og teleforbindelse. Mange jobber uten å ha noe særlig personlig kontakt med medmennesker. TV har overtatt mye av det som før var sosial kontakt og omgang med mennesker imellom. Vi kan ikke stanse utviklingen. I stedet for å sutre over skadevirkningene kan vi utnytte alle tekniske nyvinninger til menneskets beste. Poenget er at vi er herre over teknikken og ikke omvendt.

Men hva gjør det upersonlige samfunnet med oss mennesker? Jeg tror vi blir mindre sosiale, mer egoistiske og mindre følsomme for hverandres behov. Jeg besøkte en 80 år gammel mann i en noe avsidesliggende bygd på vestlandet, for ca 20 år siden. I to timer snakket han uten opphold. Jeg lyttet, og tenkte, hvorfor dette oppdemte behovet? Han gav meg svaret. Før, sa han, da gikk folk langs veien og en hadde tid til å stanse opp å snakke med hverandre. Nå kjører de forbi i biler og ingen har tid. Tid, - alle får vi 24 timer pr. døgn. Spørsmålet er hvordan bruker vi den? Har vi råd til å bruke litt tid på våre medmennesker? Hva oppnår vi med vårt stress og jag? Stort sett ingen ting. Vi pådrar oss sykdommer på kropp og sjel. Våg å være annerledes, våg å være en som prioriterer medmennesker i stedet for status og egotripp.

Bibelen sier at det et menneske sår vil det høste. Det er en livslov. Gir du kjærlighet og omtanke for dine medmennesker nå, vil du når du trenger det som mest, få det samme. Ofte skal de lite til å heve livskvaliteten for et medmenneske. Et smil, en telefon, et besøk, et brev. Det koster oss så lite, men betyr så mye. En annen ting jeg har tenkt på. Når et menneske ligger syk og er døende er det kanskje mange som stikker innom, i begravelsen er det enda flere som kommer. Det kommer blomster, hilsener og mange ord, men hva skjer etterpå? Veldig ofte overlates de etterlatte alene med sin sorg. Plutselig er alt stille rundt en. Ingen kommer innom, ingen telefoner, ingen spørsmål. Hvorfor? Fordi vi ikke tør å gå nær inntil. Vi kjenner oss utilpass og vet ikke hva vi skal si. Det kan være smertefullt å møte menneske i sorg og savn. Gjør det likevel. Du vil oppleve at ved å gå nær inntil, gråte med de gråtende, gi trøst, eller berre være der, vil du være med å tilføre styrke til å bære sorgen og savnet, og leve videre. Sorg er normalt, og nødvendig for å komme igjennom en slik periode. I ensomheten etter en avdød lurer alle spørsmålene, bitterheten, mindreverd og forkastelse. Ingen kommer på besøk, ingen ringer, og en tenker: Det er ingensom er glad i meg. Vær et medmenneske, gå nær inntil, og du vil kjenne livet på pulsen. Det er ting som er viktigere i livet enn priser på melk og bensin og rentenivå.

Livskvalitet handler og om et liv i kjærlighet og omtanke, men mest av alt handler det om et liv i relasjon til den som gav deg livet, Gud vår skaper. Å søke hans rike først er alltid det beste.

"Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." Matt 6:31-34

"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte." Jer 29:11-13